Paa den skinnende idavoll
Var lidskjalv skuen kald og vid
Fra det eneraadene yggs ye
Ved de uendelige greners tingplass
Med rtter i nivlheim kvergjelme
Kunne ondskapens bitende kulde fles i marg og bein
Der de sylskarpe tenner banet vei
I den krystallklare jotnekjelda
Klang gjallarruner av det hvite urdarvann
Daain dvalin dunyr duratro
Forhekset av de livsbaerende knopyer
Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne
Ask vet jeg reise seg
Yggdrasil kalt
Kvit aur ses over treet
Derfra kommer dogg
Som i daler faller
Staar evig grnn over urd kjelda