StormblГҐst — текст песни (dimmu borgir)

Gjennom tidelГёse morkne drГёmmer
I fuktig hГёstvind ober landstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg, en fandens ridder

Glatt er runen pГҐ det hГёye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheims muldne grind
Fortumlet av dette mГёrke byggverk
Med rГёvet gull fra lyets pakt
Brukt som spott til ГҐ senke
Deres murer

Vi grunder over dette riket
SГҐ vakkert fylt med tidelГёs skumring
Som en stjerne i tomsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid

Drott til himmels er det reist
Av tidens endelГёse svarte minner
StormblГҐst ut av det sorte indre
Har bergflint rullet fra mo til kneist
Undring og angst samler seg i natten
I mГёrket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem

Der sorg har beseiret alle gleder
Og bygd et land pГҐ menneskets jord
Fylt med isklad prakt og heder