Me reise med ein skrшplige bеt
og ”jordе” kalles den.
Me hшrre bеde latter og grеt
og varme songar, venn –
Di gеr om bеde еsar е eng
om klшver, lшvetann.
Det suse fra kverr felestreng
spent fra strand te strand
Om kvinne og om mann,
om barn i alle land.
Di songar smе
mе alltid fе
vжr’ mжrr enn skrift i sand.
Eg tror iblant at bеten gеr ner
i sol i sшr og nord
hvis solе blir ei sterkare sol
enn hav kan ha om bord.
Det e for tunge frakt.
Og bak stеr hat og makt.
Men likavel –
pе alle fjell
mе hеpet holla vakt.
Sе longe tid som kverr passasjer
pе ”jordе” har ei snor
som binde di te livet her
og alt sе modig gror,
ska stjernebеten gli
igjшnе rom og ti’
med friske vind
kor du e min
og eg e alltid di!