Nеr mitt sinn er fylt av drшmmar
mer dunkle, mer fjerne
enn min tanke kan forklare,
mer ville, mer hete
enn mitt hjerte kan forstе,
vil eg bare stе i regnet
slik som hester stеr i regnet
pе en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her
Stе е kjenna kroppen suge
dette svale, sterke, vеte,
som i strie strшmmer siler
over ansikt hеr og hender.
Likne skogen der den suger
som et varn av himlen bryster.
likne sletten full av sшdme,
sitrende av fromt begjжr.
Slik som hester stеr i regnet,
lutende med vеte flanker,
og lar duft av muld og vжte
drive sterkt og sшtt i sinnet,
vil jeg bare stе og vжre
og la himmel yret falle,
inni tanken fri for feber
fшlge drшmmene til klarhet
i en steil og stille ro.