Е sol, du sende kvite
brev om lys og lyster
fra univers, kor lite
e kjent. Vеr Jord, di syster
i himlarommе blе,
kan skimta vеren vinka nе
fra fjerne stjernekyster.
Og snш og kalde dagar
drar med tankar skitne
vekk fra sinn og hagar.
Og som et vеrens vitne
ei snшklokka av rein
fryd stеr pе sitt grшnne bein.
Velsigne deg, du litne!
Ja, sol og vеr sе drive
fuglane te strevet.
Di bygge reir av sivet
mens sunnavinden leve.
Ha takk, du gule sol
fra kvitveis og fra blyg fiol
og alt sе fins i livet!